Som helsepersonell møter vi mennesker fra andre kulturer, minoriteter og andre tros- og livssynsamfunn. Helspersonell må legge til rette for at pasienter i større grad tas med på beslutninger som omhandler dem, gjennom blant annet å stille spørsmålet «hva er viktig for deg»?

Våre holdninger utfordres i møte med det som kan oppleves som ukjent og fremmed. Kommunikasjonen er en prosess, hvor pasienten jevnlig får mulighet til å bli oppdatert på egen helsesituasjon og inviteres til å gi uttrykk for hva den selv ønsker. Ikke sjelden endrer pasienters prioriteringer seg over tid. Når pasienten erkjenner at livet nærmer seg slutten, er det ekstra viktig at helsepersonellet er oppmerksomme på hva pasienten og pårørende ønsker å samtale om, enten det gjelder spesielle ønsker eller bekymringer knyttet til uro, smerter, sosiale situasjoner eller annet ubehag.

Måten vi oppfatter sykdom på kan være forskjellig, avhengig av religiøs og kulturell bakgrunn. Din kunnskap om ulike kulturer og religion kan ha en positiv innvirkning på pasientens og pårørendes møte med deg som helsepersonell. Men fokus på det som er «annerledes» og «fremmed» må ikke være avgjørende. Du må ikke glemme at ethvert menneske har grunnleggende behov, og at enhver pasient har sin egen unike historie og bakgrunn. Det kan for eksempel virke svært fremmedartet innenfor den vestlige medisin å forklare sykdom gjennom påvirkninger på det spirituelle plan, slik som «Guds straff» eller «det onde øye». Slike spirituelle forklaringer er imidlertid utbredt ellers i verden. Religion betyr mye for mange mennesker. Forklaringer som at det kan være en mening med at jeg er blitt syk – fordi jeg ikke er troende nok – kan innen enkelte religiøse samfunn være utbredt.

Det kan oppleves som en stor faglig og etisk utfordring når pasienter velger andre behandlingsløsninger enn det faglige etiske retningslinjer tilsier. For eksempel er det viktig med tett oppfølging og god kommunikasjon når en pasient velger å ikke ta imot anbefalt smertelindring fordi det etter hans/ hennes livssyn er viktig å ta avskjed med sinnsro og med tankens klarhet i behold. Å øve seg i kultursensitivitet hører med til helsepersonellets profesjonalitet. Kultursensitivitet og kulturkompetanse handler både om å ha kjennskap til «den andres» kultur, men i like stor grad handler om å reflektere over eget ståsted og egen forståelse. Kultursensitivitet og kulturkompetanse må ligge til grunn for å utvikle palliative tjenester til alle som trenger det, uavhengig av kulturell og etnisk bakgrunn.

Les mer om kultur, kultursensitivitet, kulturell bevissthet og kompetanse i NOU 2017:16 På liv og død, Palliasjon til alvorlig syke og døende.

Skandinavisk kultur er i stor grad preget av en individualistisk tenkemåte, og helsetjenestene gjenspeiler dette. Behandling og omsorg blir ofte organisert slik at pasienten kan velge å være uavhengig av familiemedlemmer og pårørende. Andre kulturer kan være orientert mot det som kan betegnes som familiebasert omsorg, og familie og pårørende spiller en viktig rolle.

Pasient og pårørende med en mer kollektivistisk bakgrunn kan forvente at informasjon går via familien, at familien sier hva pasienten bør vite/ikke vite og at familien tar avgjørelser på pasientens vegne. Les mer om pårørende i emne 3.

Pasienter fra ikke-vestlige kulturer ønsker ofte ikke å flytte bort fra sin familie når de blir alvorlig syke og døende. Mange er avhengige av familien sin for å få dekket sine behov for omsorg, og det er som regel viktig for pasienten at hele familien blir tatt med på råd om hvordan behovene skal møtes. Familiemedlemmer ønsker eller føler seg ofte forpliktet til å ivareta pasienten selv om omsorgsoppgavene kan være tunge.

Det er mangelfull kunnskap om hvordan etniske minoriteter opplever pårørenderollen i møte med helsepersonell i Norge. Mennesker fra ulike kulturer kan ha ulike tradisjoner som virker inn på pasientens preferanser i behandling og omsorg, og vil også påvirke pårørendes rolle. I den samiske befolkningen opplever mange at de ikke møter en omsorgstjeneste som er tilpasset deres språk og kultur. De blir dermed mer avhengige av hjelp fra pårørende både for å klare seg i hverdagen, og for å kunne hevde sine behov og rettigheter.

Ritualer knyttet til død og hvordan man ser på sykdom kan være forskjellig fra kultur til kultur, men også fra person til person med samme kulturelle bakgrunn. I forbindelse med alvorlig uhelbredelig sykdom og død kan det være store forskjeller i ritualer mellom ulike religioner og kulturer. Du som helsefagarbeider bør sette deg inn i ulike kulturuttrykk og ta hensyn til pasientens religion og trosutøvelse og hva dette innebærer for pasienten og pårørende. Se mer i emne 4.

Nettforelesning inkludert bruk av tolk (4+1 minutt)