Alvorlig sykdom og død er en krisesituasjon for pasienten og de pårørende. Den pårørende får informasjon om at han vil miste en av sine nærmeste, og familiens balanse blir forstyrret. Det kan bli vanskelig å opprettholde daglige rutiner. Fremtiden kan oppleves som usikker og pårørende kan bekymre seg for hvordan situasjonen skal bli for den syke – og for egen del uten den syke. Både pasient og pårørende opplever sorg over at livet ikke blir som de hadde tenkt, over tapte funksjoner og at livet tar slutt. Da kan de som blir berørt ha behov for hjelp i krisen og hjelp til å sørge. De viktigste tiltak er å være til stede og ikke ta reaksjonene fra pasient og pårørende personlig.

Krise- og sorgreaksjoner kjennetegnes av:

Fortvilelse
Avmakt
Frykt
Økt sårbarhet
Sinne

Sorg er en prosess og en naturlig del av livet. Pårørendes opplevelse av å bli sett og ivaretatt kan være avgjørende for sorgarbeidet både under sykdommen og etter dødsfallet.

Det karakteristiske ved sorg er vekslingen mellom tapsorientering og gjenoppbygging eller nyorientering. Pårørende som sørger trenger hjelp til å se sitt utviklingspotensial, og til å forhindre at sorgen utvikler seg i negativ retning i form av depresjon, angst og/eller somatiske (kroppslige) plager. Tap og sorg kan føre til en opplevelse av at meningen med livet blir borte. Som helsefagarbeider kan du observere fortvilelse, tomhet og energiløshet og/ eller raseri og aggresjon, for eksempel mot helsevesenet.

Den sørgende kan trekke seg tilbake og isolere seg. Skyldfølelse for at innsatsen deres kunne vært gjort bedre er også en vanlig reaksjon. Enkelte uttrykker at de føler seg ensomme med sorgen og at de savner den avdøde.

Oppfølging etter dødsfall er en viktig del av jobben, og ofte deltar helsepersonell i begravelsen. Pårørende bør få tilbud om en etterlattesamtale etter at dødsfallet har funnet sted (Eksempel fra Hamar kommune). Ved dødsfall i hjemmet bør de pårørende få tilbud om praktisk hjelp, for eksempel til å avhente/ frakte bort hjelpemidler som for eksempel sykehusseng, rullator eller legemidler.

Når du som helsefagarbeider opplever sorg og sørgende i din arbeidshverdag, kan du oppleve eller gjenoppleve egen sorg. Å snakke om sorg og kriser kan oppleves som skremmende, og noen vil vike unna, men det er alltid pasientens og pårørendes behov som skal stå i sentrum. Det er ditt ansvar å reflektere over egne holdninger og reaksjoner slik at du blir en god støttespiller for pasient og pårørende. Opplevelsen av sorgarbeid er individuell og sinne, skyldfølelse og konflikter er normale sorgreaksjoner, som kan oppleves å gjøre sorgarbeidet vanskelig. Helsepersonell bør fange opp slike følelser og gi anerkjennelse til familiens situasjon, følelser og reaksjoner for å redusere skyldfølelse over å ikke strekke til. Mer kunnskap om sorg og sorgreaksjoner kan gjøre det lettere for deg å hjelpe sørgende til å bearbeide sin sorg. I Pårørendeveilederen utarbeidet av Helsedirektoratet finner du mer om støtte til pårørende i kriser.

Nettforelesning (3:25 minutter)