Symptomer og tegn som er fremtredende nær døden vil kunne variere, men vanlige observasjoner og kjennetegn er:

Søvnbehovet øker, uttalt økende tretthet
Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie
Interessen for omgivelsene minker og bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste
Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring
Interessen for å ta til seg næring svekkes, etter hvert trengs det også mindre drikke
Pasienten tar bare små slurker vann og har vansker med å ta tabletter

I tillegg vil det etter hvert tilkomme symptomer og tegn som tyder på at pasienten er døende. Slike endringer er:

marmorering eller endring i hudfarge
endring i respirasjon, som Cheyne-Stokes respirasjon eller surkling
endringer i sirkulasjon
at pasienten i lengre perioder ikke er kontaktbar

Økende surkling (dødsralling) skjer da pasienten ikke har krefter til å hoste opp slim. Det er viktig å avklare om pasienten er plaget med det, og undersøke om det er plagsomt for pårørende. De pårørende må informeres om symptomer som kan oppstå, som uro, forvirring, surkling og endring av hudfarge.

De fysiologiske endringer som skjer skyldes at kroppens organer gradvis slutter å fungere. Kroppens funksjoner reduseres for til slutt å opphøre. Hørselen er den siste sansen som blir borte hos den døende. Vær derfor oppmerksom på hva du og andre som er sammen med pasienten sier.

I noen tilfeller er det vanskelig å vurdere om en pasient er døende. Vær oppmerksom på at bedring i tegn og symptomer kan bety at tilstanden stabiliserer seg eller snues.

Ved usikkerhet eller uenighet om pasienten er døende skal situasjonen vurderes på nytt med fornyet gjennomgang av palliativ plan/ tiltaksplan.

Rapporter og søk råd hos en erfaren kollega. Det skal være lav terskel på arbeidsplassen for å søke råd og hjelp ved sammensatte utfordringer eller manglende kompetanse.

Som helsefagarbeider deltar du i et team som drøfter hvilke tiltak som kan være aktuelle og til det beste for pasienten. Pasienten skal alltid høres hvis mulig. Hvis pasienten ikke kan gi uttrykk for sine ønsker skal nærmeste pårørende høres, men de skal ikke ha ansvar for beslutninger som tas. Legen tar den endelige avgjørelsen i medisinske spørsmål. Pasient og eventuelt pårørende må fortløpende informeres om vurderinger som blir gjort.

Nettforelesning (3 minutter)