Det overordnede målet er å sikre at pasienten skal få en best mulig livskvalitet og en verdig måte å avslutte livet på. I denne fasen er ikke målet å legge flest mulig dager eller timer til pasientens liv, men å gi best mulig livskvalitet til de dagene og timene pasienten har igjen.

Det skal utarbeides en tiltaksplan som sikrer pasienten en verdig avslutning, optimal lindring av plagsomme symptomer og god livskvalitet. Tiltaksplanen vil være til hjelp både for pasienten og pårørende. Helsepersonell bør legge til rette for at pasienten får dø der vedkommende ønsker, om mulig. Det er viktig for helsefagarbeider å kjenne til innholdet i tiltaksplanen for å sikre at individuelle ønsker og behov til pasienten og pårørende blir ivaretatt.

Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen beskriver følgende punkter som bør inngå i en tiltaksplan for ivaretakelse av den døende pasienten:

Optimal lindring av plagsomme symptomer
Seponering av uhensiktsmessig behandling
Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen
Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt
Pårørende er inkludert og ivaretatt
Planen bør også inneholde klare retningslinjer i forhold til forventet utvikling og mulige komplikasjoner

Bruk av planen forutsetter at alle faggrupper som gir behandling, pleie og omsorg til døende pasienter og til deres pårørende, har kompetanse i grunnleggende palliasjon. Det enkelte tjenestested har ansvar for obligatorisk undervisning, opplæring og oppfølging for å sikre nødvendig forståelse av planen og at den brukes i tråd med sin hensikt.

Bruken av planen skal fortløpende vurderes med utgangspunkt i pasientens tilstand. Vanligvis anvendes planen fra timer til få dager, avhengig av pasientens tilstand og forløp.

Bruk av planen skal alltid vurderes på nytt dersom:

Pasientens tilstand bedres

Dersom pasienten ikke lenger oppfattes som døende, skal planen avsluttes, alle legemidler og andre behandlings- og pleietiltak (nåværende og før oppstart av planen) revurderes og tidligere dokumentasjonsform gjenetableres.

Det oppstår tvil eller uenighet blant behandlerne, pasienten eller de pårørende om diagnose, prognose eller hvilken helsehjelp som er faglig forsvarlig

Det kan være aktuelt med «fornyet vurdering» fra annet, faglig kvalifisert helsepersonell, fortrinnsvis med spesialisert palliativ kompetanse. Det tverrfaglige teamet bør legge til rette for dette, og tilstrebe lav terskel for samarbeid med det palliative teamet, lindrende enhet eller fagpersoner med palliativ kompetanse.

Planen er brukt i inntil tre døgn

Livets siste dager

Webinar om tiltaksplanen 8.november 2022 kl.12-14 - lenke til påmelding på Kompetansebroen

Den mest brukte planen for pasientforløp i livets siste fase er «Livets siste dager – plan for lindring i livets sluttfase». Livets siste dager er en videreutvikling av Liverpool Care Pathway (LCP), tilpasset for bruk i Norge. Planens innhold er i tråd med nasjonale og internasjonale prinsipper og anbefalinger for omsorg til døende. Bruk av en slik plan kan sikre en felles overordnet ramme og struktur for behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase. Praktisk bruk av Livets siste dager.

Nettforelesning (3 minutter)