Reaksjoner på alvorlig sykdom og død hos barn og ungdom

Nettforelesning (2:30 minutter)

Barn og ungdom kan reagere forskjellig på sorg, avhengig av alder, modenhet og erfaring. Se film laget av Kreftforeningen - Mamma og Martine/ Krafttak mot kreft (6 minutter).

Det er viktig at du som er helsefagarbeider har barnets normale reaksjonsmåte som et utgangspunkt og er bevisst på at faktorer som personlighet og temperament kan ha betydning. Normale reaksjonsmåter kan forsterkes i sorg, og barn kan reagere med å endre atferd. De kan bli mer stille, trekke seg fra lek og ønske å være mye sammen med foreldrene, eller de kan bli mer utagerende, aggressive, avvisende og trekke seg unna foreldre og venner. Dette kan ha sammenheng med hvordan foreldrene reagerer i sorgen. Voksne blir ofte modeller for barns sorgatferd. Det er viktig å forstå atferd og reaksjoner som har sammenheng med barnets tapsopplevelse. Like viktig er det å forstå hva barn og ungdom er opptatt av i sin sorg og det kan være dette du må ta tak i dersom du skal kunne hjelpe. Det er ikke uvanlig at reaksjoner og atferd kamuflerer hva barn og ungdom strever med.

Se samtale mellom Karen og Anne om håp og støtte og følelser, og samtale som berører betydning av helsesøster og om Treffpunkt.

Hvordan snakke om følelser(17:30 min).mp4

Ha noen å snakke med og delta på Treffpunkt (6:30 min).mp4

Noe av det viktigste i arbeidet med barn og ungdom i sorg er å støtte opp om familiens mestring av situasjonen. Barn og ungdom er en del av en familie, og det er avgjørende viktig at de blir tatt med i fellesskapet. Etter dødsfall er støtten i fellesskapet av stor betydning og de trenger denne støtten i form av omsorg og kontinuitet, at de voksne bryr seg om deres følelser og er fysisk til stede.

Sorgen kan normaliseres når de får delt den med andre som har opplevd noe av det samme. Barn og ungdom som ikke snakker om egne følelser og reaksjoner tidlig i sykdomsforløpet, kan ha en tendens til heller ikke å snakke om dette på et senere tidspunkt. Det å kunne snakke med noen som viser forståelse og er en viktig del av sorgarbeidet. Skolens helsesøster kan være en naturlig samtalepartner for barn og ungdom. Å delta i sorggrupper eller et annet sted der det er trygt å åpne seg, kan oppleves positivt. Som helsefagarbeider må du være kjent med det tilbudet som finnes der du jobber slik at du kan informere om dette. På nettsiden til Kreftforeningen kan du lese mer om «Treffpunkt» for barn og unge pårørende . Se film på 1:30, laget av Kreftforeningen.

Når det gjelder barn har helsepersonell tre viktige oppgaver:

Akutt kartlegging– avklare om pasienten har barn
Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging
Tiltak– informasjon og oppfølging

Hvis det viser seg i kartleggingen at barn har behov for mer informasjon og oppfølging, har helsepersonell plikt til å iverksette egnede tiltak. Tiltak kan knyttes til ansvarsfordelingen mellom det du og din arbeidsplass tar ansvar for og tiltak som andre hjelpeinstanser tar ansvar for og tiltak som familien tar ansvar for. En kombinasjon av ulike tiltak på ulike arenaer er vanlig.

Tiltakene skal bidra til at barna kjenner seg trygge og er inkludert i det som skjer. Barna skal få hjelp til å forstå det som skjer for å mestre hverdagene.

Praktiske tips:

Tilpass tiltakene til barnas individuelle forutsetninger, alder og utviklingsnivå
Samarbeid med foreldre/ foresatte og med barna om valg og planlegging av nye tiltak (første pkt)
Planlegg sammen med for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole - ivareta taushetsplikt og innhent foreldres/ foresattes samtykke

Se mer om sorg etter dødsfall og ivaretakelse av pårørende etter dødsfall i emne 4.