Helsefagarbeider skal observere og kartlegge smerter. Beskrivelsen av smerte bør inneholde hvor smertene sitter, hvordan de føles (dunkende, pressende, stikkende, sviende, brennende, jagende), og hva som forverrer eller lindrer dem. Du må forsøke å forstå hva som er pasientens opplevelse og hvordan han/hun uttrykker smerten. Likevel kan vi ikke forstå fullt ut hva smerten innebærer for pasienten. Vi må stole på at pasientens egen opplevelse av smerte er sann.

ESAS-skjemaet er aktuelt å bruke ved kartlegging av smerter. Bruk av smertekartleggingsskjema krever regelmessig opplæring av personalet. Her finner du beskrivelse av ESAS-skjema.

VAS (Visuell Analog Skala) og NRS (Numeric rating scale) er smertekartleggingsverktøy. NRS er en nummerskala, gradert med tall fra 1-10 langs en strek/linjal. VAS er en ugradert angivelse (0-100 mm) på en linjal med økende bredde for økende smerte.

Når skalaen er grønn med smileansiktet opplever pasienten ingen smerte. Ved økende smerte beveger skalaen seg til høyre og inn i rød sone. Grad 10 er verst tenkelig smerte. Ved angivelse på 3 eller mer, vil de fleste pasienter trenge medikamentell smertebehandling. Skalaene bidrar til å få fram endringer i pasientens opplevelse av smerteintensiteten mellom to tidspunkt. Slik blir det mulig å vurdere effekten av behandlingen og gjøre endringer.

Når du kartlegger smerte, kan du stille følgende spørsmål til pasienten:

Når startet smerten? (Hvor lenge har smerten vart)
Hvordan opplever du at smerten utviklet seg?
Hvordan opplever du smerten gjennom døgnet?
Hva forverrer?
Blir det verre når du beveger deg?
Hva lindrer?
Hjelper det å ta smertestillende?

Hvor lang tid tar det før medisinen virker?
Hvor lang tid tar det før du får vondt igjen etter å ha tatt medisin?

Hemmer smerten muligheten for å bevege deg? Hemmer smerten deg i å gjøre det du vil mestre?
Har du tanker om årsak til smertene?
- Er det andre ting du tenker på som kan virke inn på smerten din?

Ved hjelp av skalaen samler du informasjon fra pasienten for lettere å forstå situasjonen og hvordan smerten påvirker pasientens liv. På denne måten kan du systematisk dokumentere pasientens opplevelse av smerte, og det kan bli enklere å iverksette relevante tiltak.

Kroppskart er en del av ESAS-skjemaet. Kroppskart kan være til hjelp for å illustrere hvor pasienten har vondt. Smertekartet inneholder ord som er til hjelp for å beskrive smertens karakter. Pasienten kan selv sette kryss på de stedene der smerten oppleves, eller du kan hjelpe pasienten dersom pasienten ikke klarer dette selv.

Nettforelesning (3:40 minutter)