Norges befolkning blir stadig eldre og særlig blir det flere av de eldste eldre. Naturlig aldring innebærer endring og ofte en svekkelse av en persons funksjonsnivå; fysisk, kognitivt (tankemessig), emosjonelt (følelsesmessig) og sansemessig. Eldre pasienter kjennetegnes av økt forekomst av organsvikt. Organsvikten hos eldre kan ha store individuelle variasjoner. Den kompliseres gjerne av sansesvikt (spesielt syns-, hørsels- og smaksans) og redusert yteevne og utholdenhet. Aldersforandringene gir reduserte reserver og økt sårbarhet.

Med økende alder og naturlige aldringsforandringer, øker også risikoen for å utvikle sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, nevrologiske sykdommer, kols, demens, samt muskel- og skjelettplager. Både symptomer og sykdomstegn framstår gjerne på en annen og mer diffus måte enn hos yngre, og bruk av mange ulike legemidler påvirker ofte sykdomsbildet.

En del eldre kan få redusert sitt funksjonsnivå uten kjent årsak, men som likevel har betydning for dagliglivet. Eksempelvis kan dårlig balanse, fall, vekttap, dårlig utholdenhet, nedsatt muskelstyrke, nedsatt fysisk aktivitet og redusert ganghastighet gi reduksjon i funksjonsnivået. Ved akutt sykdom kan eldre få symptomer som delirium (akutt forvirring), urininkontinens, dehydrering, ernæringssvikt, uro, utagerende atferd eller hallusinasjoner. Alle disse tilstandene krever oppfølging med god symptomlindring. Du som helsefagarbeider observerer og rapporterer endringer og følger opp pasienten.

Mange eldre er multisyke det vil si at de har flere ulike sykdommer samtidig (komorbiditet) og bruker ofte mange legemidler. De ulike legemidlene kan påvirke hverandres effekter og gi plagsomme bivirkninger. Faren for interaksjoner er stor, noe som kan gi både økt og redusert effekt av medikamentene. Hos eldre skjer det endringer i kroppens toleranse for og omdanning av legemidler. Eldre er derfor mer sårbare for bivirkninger som for eksempel svimmelhet, besvimelser, svekket kognisjon/ forvirring, dårlig matlyst, plager fra mage-tarm, obstipasjon, muskelsvakhet, ustøhet, vedvarende tretthet eller hjertebank. Vær oppmerksom på dette og alltid rapporter videre til sykepleier og/eller lege.

Mange eldre er ensomme på grunn av lite eller manglende sosialt nettverk. Endringer både i familiesituasjon og det sosiale nettverket kan gi utfordringer når pasienter har behov for lindrende behandling og omsorg.

Når livet nærmer seg slutten er det viktig å kjenne pasientens verdier og ønsker, hva som er viktig for pasienten nå. Dette for å sikre at beslutninger tas på en etisk og juridisk forsvarlig grunnlag. Tilgangen til generell palliativ behandling og omsorg for eldre er begrenset. Mange eldre lever livets sluttfase med betydelig lidelse uten relevante tiltak. Smertetilstander hos eldre pasienter er ofte underbehandlet. Døden kommer gjerne etter en periode med økende skrøpelighet, der både tiltakende kroniske og akutte helseproblemer kan føre til gjentatte sykehusinnleggelser.

Som helsefagarbeider kan du bidra med å gi ikke-medikamentelle tiltak der det er aktuelt. Eksempler på dette er mobilisering, tilpasset aktivitet, riktig tilpassede hjelpemidler, nærvær i form av fastvakt, berøring, musikk, trøst, rolig atmosfære og det å legge forholdene til rette for at pårørende kan være tilstede.

Ettersom de kognitive funksjoner hos pasienten kan endre seg, er det enkelte ganger nødvendig å vurdere pasientens samtykkekompetanse. Lindrende behandling og omsorg til pasienter med kognitiv svikt og/eller demens medfører flere utfordringer både i forhold til kartlegging og lindring av symptomer og omtales ikke i denne opplæringspakken. Du kan finne kunnskap i E-læringskurs for palliajon og demens for helsefagarbeidere utarbeidet av Aldring og helse og i «Demensomsorgens ABC».

Nettforelesning (3:20 minutter)