Langtkommen nevrologisk sykdom er en samlebetegnelse som over tid fører til økende funksjonstap hos pasienten. Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en sykdom som ødelegger de motoriske nervecellene i ryggmarg, hjernestamme og den motoriske delen av hjernebarken. Ødeleggelsen av motoriske nerveceller har lammelser og muskelsvinn til følge. Sykdommen er sjelden, men dødelig med gradvis svekkelse av muskulatur som gir gradvis tapt evne til å bevege seg, snakke, drikke, spise, svelge spytt og puste. Årsaken er ukjent og symptomene varierer med hvilke nerver som rammes. Dessverre finnes ingen helbredende behandling for ALS. En bred tverrfaglig oppfølging er nødvendig forå vurdere funksjonsstøttende og lindrende tiltak.

Mer informasjon om ALS, fagstoff og animasjon (1:40 min)

Multippel sklerose (MS)er en kronisk betennelsessykdom der kroppens eget immunsystem angriper vev i hjernen og ryggmargen. MS medfører ødeleggelse av myelinet som ligger rundt og isolerer nervefibrene. Sykdommen gir forskjellige symptomer og forløp fra person til person. MS viser seg i form av atakk, der noen kan ha bare ett eller få atakk og leve som normalt, mens andre kan etter år med sykdommen bli sterkt handikappet. Kjente symptomer kan være nummenhet, vissenhet, nedsatt kraft i armer og ben, ustø gange, tretthet og problemer med synet. Årsaken er ukjent, men forskning tyder på at det kan være en arvelig disposisjon og ytre faktorer kan øke risikoen... Mer informasjon på MS-forbundet .

Hos en pasient med Parkinsons sykdom ødelegges gradvis hjernecellene som produserer overføringsstoffet dopamin. Årsakene er ikke kjent, men arv kan ha betydning. Dopaminmangel gjør det vanskelig å kontrollere musklene, og gir derfor endringer i bevegelsesmønster. Sykdommen kommer ofte snikende. Hos mange starter sykdommen med skjelving, hos andre med stivhet og langsomme bevegelser i en arm eller et ben. Pasienter med Parkinsons sykdom har økt risiko for demens. Mer informasjon på Norges Parkinsonforbund .