En planlagt språklig støttestruktur er et språklig verktøy som hjelper elevene til å utvikle språket generelt og til å kommunisere og tenke naturvitenskapelig spesielt. Vi betegner støttestrukturen som «planlagt» fordi den ikke oppstår spontant i klasserommet, men er planlagt i forkant av undervisningen. Eksempler kan være en skriverammer som hjelper eleven til å formulere en tekst i en bestemt sjanger, det kan være en forklaring på et naturvitenskapelig fenomen, en forsøksrapport, en kreativ tekst, en mal for å lage en brosjyre, en modelltekst eller en ordliste. I undervisningsopplegget «Lenge leve tingene våre» er hensikten at elevene skal forstå at tingenes utforming og materialet de er laget av kan ha betydning for hvor lenge en ting varer, hvorfor det over tid skjer en slitasje og kvalitetsforringing av produkter og hva som kan bli gjort for å øke produktenes livslengde. Læringsmålene er at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som fremmer bærekraft, men også teknisk innsikt.

Vi følger en femteklasse og læreren Knut, og vi er på spesialrommet for Kunst og Håndverk. Her skal elevene undersøke forskjellige gjenstander som læreren har tatt med, eller som elevene har bragt med hjemmefra: radio, mobiltelefon, I Phone, leketog, stereoanlegg, drill, krølltang, lekebil, vannkoker, lekemotorsag mm., alt brukt, utslitt og kassert. Knut har sørget for nødvendig redskaper som elevene skal bruke til å demontere og sette sammen gjenstandene: skrutrekkere, tenger, etc.

Oppdraget er å undersøke en gjenstand ved å ta den fra hverandre, lage en «sprengskisse», og å sette navn på deler. Elevene skal beskrive materialvalg, i hvor god stand produktet er, hva er slitt, hva kan gjøres for å holde delene i god stand, hvordan kan designet bli forbedret, slik at produktet blir lettere å vedlikeholde og reparere om noe går i stykker? Funnene som elevene gjør, skal skrives inn en rapportmanual «Undersøkelse av produkter». Rapportmalen har to kolonner; kolonnen til venstre har overskriften «Spørsmål», høyre kolonne har ulike «setningsstartere». Arbeidet foregår i grupper på fire. Vi følger to fokuselever som ikke har norsk som morsmål. Det er Samuel (gutt fra Eritrea) og Abie (jente fra Eritrea). I dette undervisningsopplegget er Samuel og Abie plassert i samme gruppe, og de er oppfordret til å bruke morsmålet sitt. Tanken er at fordi de har samme morsmål kan de støtte hverandre i arbeidet.

Abie undersøker en lekebil og Samuel en lekemotorsag. De går begge i gang med å skru opp og demontere sine gjenstander. Samuel og Abie skriver inn i rapportmanualen:

Spørsmål: Hva er hensikten med det? Setningsstarter: Funksjonen til produktet er å…

Abie skriver: «at barn kan leke og kjøre med den»

Samuel skriver: «er at den skal snurre»

Spørsmål: Hvilket materiale er brukt i hver del? Setningsstarter: …er laget av …

Abie: «hjul – plastik, plast-ledninger og metal, høytalere – skruer, elektromagnet»

Samuel: «Del 4 er lagt av litt hard plast. Del 1, 2 og 3 er laget av litt svakere plas. Del 9 er lagt av hard plast, og skruene er lagt av mettal» (Nummereringen referer seg til «sprengskissen», som er tegnet på siste side i rapporten).

Spørsmål: Hvorfor valgte designerne disse materialene?

Abie: «De valgte disse materialene for å besyte leken og at den kan kjøre på glatt gulv»

Samuel: «Det hadde blitt for dyrt med metall»

Spørsmål: Hva har skjedd med bestemte materialer, sammenføyninger og bevegelige deler over tid? Slitasje? Setningsstarter: Del … har blitt ….

Abie: «…slit. Det har blit gammelt. Det har blit sitent og det var for lenge siden»

Samuel: «Del åtte har blitt full av sto. Del 8 er slit begrunn av dårlig maleri»

Spørsmål: Hva kan gjøres for å holde delene i god stand? Setningsstarter: For å vedlikeholde … kan det være lurt å …

Abie: «… ikke slenge den overalt, ikke høre på lyden mange ganger»

Samuel: « …vaske dem slik at delene ikke blir tette»

Spørsmål: Hvordan kunne designen bli forbedret slik at produktet blir lettere å vedlikeholde og reparere? Setningsstarter: Designen av del …kan forbedres på følgende måte (lag en skisse og skriv). Dette vil gjøre det lettere å vedlikeholde og reparere produktet fordi …

Abie: «…for å se og bruke ting som beskytter leken sånn at leken ikke blir så fort ødelakt»

Samuel: «Det wil bli vanskelig og ødelege, og det gjør at kostnadene synker»

Samuel forteller til læreren hvordan motorsaga fungerer, og Abie skrur alle delene tilbake igjen

Abie og Samuel jobber godt med oppgaven. I det praktiske arbeidet er de dyktige, og får godt til å demontere gjenstandene sine. Samuel hjelper de andre på gruppa. Abie synes det er vanskelig å vite hvilken vei man skal skru for å løsne en skrue. Både Abie og Samuel tegner sprengskisse av sine gjenstander.

Læreren går rundt og hjelper til, og minner samtid på at «dere må begynne å få noe ned på papiret». Vi observerer at selv om både Abie og Samuel jobber godt med å skru fra hverandre sine gjenstander prøver de samtidig å skrive noe inn i rubrikkene i rapportmalen Men de er mest opptatt av å skru fra hverandre, og mindre opptatt av å svare på spørsmålene i rapportmalen. Læreren hjelper etternølere om hvordan de skal komme i gang med sprengskissen. Rapportmalen gir arbeidet en god struktur. Den hjelper Abie og Samuel til å ta for seg ett spørsmål av gangen: først materialbruken, deretter hva som er slitt og grunnen til det, hva vi kan gjøre for å få tingene til å vare lenger og hvordan designet kunne forbedres med tanke på vedlikehold og mulighet for å reparere. Både Abie og Samuel beskriver hva deres gjenstander er laget av, men det er mindre fyldige svar på hvorfor designeren har valgt de ulike materialene og hva som kunne forbedres for at gjenstanden skulle vare lenger. Derimot er det meningsfylte svar når det gjelder beskrivelsene av slitasje og hva vi kan gjøre for at gjenstandene skal vare lenger.

Undervisningsopplegget «La tingene leve» er lagt opp som praktisk arbeid. Fokuselevene Samuel og Abie får godt til å demontere sine gjenstander og å sette dem sammen igjen, og de viser iver og dyktighet i det praktiske arbeidet. De får begge tegnet en sprengskisse av sine gjenstander og Samuel har dessuten overskudd til å hjelpe medelever på gruppa.

Naturfaget er variert ved at det i tillegg til arbeid med et teoretisk innhold har en praktisk side. Vi erfarer at forsøk og praktiske oppdrag, for eksempel å lage noe, appellerer til alle elever; det øker elevenes deltagelse og motivasjon for å lære mer naturfag. I det tyske prosjektet «Biology for Everyone» var det praktiske innholdet et sentralt element og de konkluderer med: «To integrate students, hands-on activities have been shown to accelerate the learning process; they create memorable experiences that provoke discussions» (Schmiedebach og Wegner 2019, s. 468).

I opplegget «La tingene leve» skulle elevene skrive en rapport arbeidet samtidig med at de utførte det praktiske. Rapportskrivingen led under det. Læreren måtte stadig strukturere og minne elevene på at de ikke måtte glemme rapportskrivingen. I Karseprosjektet i ElevForsk var hensikten at elevene skulle bli kjent med eksperimentrapporten som en viktig naturvitenskapelig sjanger; skriving av eksperimentrapport fungerte som en «gjøring» (Knain og Kolstø, 2019). Men i Karseprosjektet skulle elevene skrive eksperimentrapporten etter at det praktiske eksperimentet var ferdig, rapporten var altså et sluttprodukt. Vi erfarte at det å skrive rapport samtidig som vi gjennomfører det praktiske, var vanskelig å få til. En bedre måte er muligens å la elevene ta notater underveis i det praktiske arbeidet, i form av en logg, for så å skrive en formell forskningsrapport til slutt.

Vi erfarte at elevene hadde nytte av rapportmalen med skriverammer og setningstartere; med en slik mal var det lettere å komme i gang med å skrive, og det hjalp Samuel og Abie til å ta ett spørsmål av gangen. Erfaringene med rapportskrivingen i Karseprosjektet (Knain og Kolstø, 2019) var at eleven hadde god støtte i en mal med overskrifter og korte setninger med forklaringer av forventet innhold. Skrivemaler er eksempler på planlagte språklige støttestrukturer, en støttestruktur som læreren har laget på forhånd. Noen av spørsmålene i rapportmalen var vanskelig å svare på, mens andre var enklere. Spørsmål om hvorfor designeren har valgt de ulike materialene, og hva som kan forbedres slik at gjenstandene varer lenger, er vanskelig å svare godt på. Men både Samuel og Abie svarer godt når de beskriver slitasje og hva vi kan gjøre for at gjenstandene skal vare lenger. I sine rapporter bruker Samuel og Abie ord som elektromagnet, metall, materialer, høyttaler og plastledning, som viser at de behersker noen naturvitenskapelige og tekniske begreper.

Litteratur:

Knain, E., Kolstø, S. D.(2019). Elever som forskere i naturfag (2. utgave. utg.). Universitetsforl.

Schmiedebach, M. & Wegner, C. (2019). Hands-on science for recently immigrated students: possibilities for language acquisition and motivation for science. Nordina (elektronisk ressurs), 15, 22-37.