Som student skal du altså utvikle informasjonskompetansen din, og du skal forholde deg til faglige kilder. Dette kan virke som hårete mål, men egentlig handler det bare om den jobben du uansett gjør når du studerer:

Sammenhengen mellom å finne kilder, lese for å forstå, skrive for å bearbeide og så presentere ny kunnskap.

La oss gå litt mer konkret gjennom hver av disse fasene:

Å finne kilder (litteratursøk)

For å kunne lese og bruke kilder i oppgavene dine, må du først finne de. Som student skal du lære å søke etter litteratur ved å bruke relevante databaser, bibliotekkataloger, fagartikler og fagbøker. Du vil lære å kombinere søkeord og emneord med søketeknikker for å finne faglige kilder du kan bruke i oppgavene dine.

Å forstå og vurdere (kildekritikk)

Når du har funnet kilder, skal du lese de og tenke gjennom hvordan de passer inn i den oppgaven du skal skrive. Dette krever kritisk tenkning, som er å bruke fornuft og kunnskap for å forstå noe på en selvstendig og systematisk måte. En enkel metode for å lære å tenke kritisk er å være nysgjerrig (kritisk betyr ikke negativ), sjekke om kunnskapen stemmer ved å undersøke flere kilder, samt å se saken fra flere sider.

Når du skal vurdere kvaliteten på kildene dine kan du blant annet se om kilden er fagfellevurdert forskning. Husk at anerkjente forlag veier tyngre enn populære eller usikre nettsider. Sett kildene du bruker inn i en sammenheng av når, hvor og hvorfor den er blitt skrevet. Om kilden baserer seg tungt på en annen kilde, skal du oppsøke den originale kilden og selv lese den. Du skal ikke stole blindt på sekundærkilder eller KI-oppsummeringer, for disse kan feiltolke eller misforstå originalkilden.

Å skrive (referanseteknikk)

Etter at du har funnet og lest kilder, skal du bruke de for å videreutvikle kunnskapen din. Du kombinerer funn fra flere pålitelige kilder, og diskuterer disse opp mot dine egne tolkninger. Når du gjør dette skal du samtidig skille tydelig mellom hva som er fakta, tanker eller teorier du har tatt fra kildene dine, og hva som er dine tolkninger, gjennom å henvise til kildene dine.

Når du henviser på riktig måte, er du transparent på hva som er din tekst og hva som er andres, og det gjør det enklere for leseren din å etterprøve kildegrunnlaget ditt. Gjør jobben med henvisninger og referanser så tidlig som mulig i skriveprosessen, så slipper du masse etterarbeid til slutt.

Å levere (akademisk redelighet)

Når du leverer bør du være tydelig på hva målet med oppgaven er, vis metoden du har brukt, hvilke resultater du har funnet og hva som var avgrensningene i oppgaven. Sjekk at du oppfyller alle formelle krav, formkrav og at du følger referansestilen. Ivareta den akademiske redeligheten din ved å sjekke at du henviser til alle kildene du har brukt, at du oppgir fullstendige referanser i litteraturlisten, og at du har markert de direkte og indirekte sitatene dine på riktig måte.

Det vil si at hver gang du får en oppgave gjennom studieløpet ditt, vil du øve deg på de ferdighetene som tilsammen utgjør informasjonskompetansen din. Dette er evnene dine til å finne, vurdere og bruke informasjon til bestemte formål. Informasjonskompetansen din er en livslang kompetanse som du allerede har, og som du vil fortsette å utvikle både gjennom studiet, hverdagen og gjennom ulike arbeidsplasser.

Nå som du har fått det overordna bildet på hvordan informasjonskompetanse er relevant for deg som student, går vi mer konkret inn i ferdigheten kildekritikk.